Dag +2: Dette er bare begynnelsen

Lisbeth Hammer Krog, Bærum kommune

Da er jeg ved veis ende i denne 30 dagers utfordringen hvor jeg skulle la egen bil stå minst to hverdager i uken. 

30 dager har gått utrolig fort, og jeg har reist til og fra jobb og møter med både tog, buss, T-bane og ikke minst samkjøring, både med og uten biler fra kommunens el-bil-pool. 

Det har ikke vært like lett alle dager, da det er et tidsskjema som må gå opp, og jeg har full forståelse for at ikke alle klarer seg uten bil i hverdagen. Men hvis vi kan reise mer kollektivt, gå eller sykle når det er mulig, er dette alle gode bidrag på veien mot lavutslippssamfunnet.

Dag +1: Forsprosjekt ferdig - fortsette på hovedprosjekt

Guri Bråthen, Østre Toten kommune

Det å redusere matsvinn er et felles husholdningsprosjekt, og fungere best hvis alle deltar. Det handler om å snu små (u)vaner og planlegge bedre. Vi fant ut at å skrive opp ukesmeny i fellesskap og gjøre innkjøp etter denne var et effektivt tiltak for oss. Dette gjør også at vi sparer tid i en hektisk hverdag. Ellers kjøper vi inn mindre pålegg, da det ofte kastes endel av dette. 

Dag +1: Oppsummert

Einar Busterud, Hamar kommune

Ble det noen forandring på meg? I disse 30 dagene har jeg nok endret måten å forflytte meg på ganske mye. Jeg har gått mer, syklet mer og reist mer kollektivt. Jeg har lært meg at skal du bevege de mer miljøvennlig må du bruke mer tid. Det er nok hovedutfordringen i en by som Hamar. Kollektivt går for sjelden, og trafikken er slik at det er kjapt å ta bil. Men det er enda kjappere å ta sykkel. Innenfor 3 kilometer er sykkel raskere enn noe annet. Og vintersykling er undervurdert! Piggdekk gir nesten bedre feste enn på sommerstid.

Dag 30: Takk for følget!

Even Hagen, Oppland fylkeskommune

Prosjektet er kommet til vegs ende. De tredve dagene har gått fort. Erfaringene fra prosjektet er at det er fullt mulig å la bilen stå oftere enn jeg har gjort tidligere. Jeg har vært tvunget til å bruke bilen i jobbsammenheng bare en håndfull ganger i løpet av disse fire ukene. Men i et fylke som Oppland kan det innebære en del utfordringer, særlig i distriktene. Derfor må vi i fylkeskommunen, som har ansvar for kollektivtrafikken, bli enda flinkere til å organisere fleksible og sømløse tilbud.

Dag 30: Forandre verden. Litt?

Ståle Versland, Modum kommune

Da har vi kommet til siste dag av prosjektet og det er på tide å oppsummere. Ambisjonen min var at familien skulle leve av mat som skulle kastes. Ganske raskt viste det seg at det ikke var mulig å finne nok mat til et variert kosthold i matsvinndisken. Vi oppdaget også at vi ikke er alene om å ha fokus på å redusere matsvinn og at det er stor rift om varene som er i ferd med å gå ut på dato. Mange benytter seg av dette tilbudet, og sparer både penger og miljøet.

Dag 28: Reisebrev fra innspurten!

Even Hagen, Oppland fylkeskommune

Det er siste uka, og for å leve opp til egne ambisjoner har jeg hovedsaklig basert meg på kollektive løsninger. Ekstra krevende ble det da reiseruta i løpet av noen få dager ble Lillehammer-Oslo-Gjøvik-Dokka-Nythun i Valdres-Oslo-Lillehammer. Jeg har spilt inn små snutter i forbindelse med etappene, så ta en titt på filmen over! 🙂

Dag 28: Verdens søteste togtur

Lisbeth Hammer Krog, Bærum kommune

Må bare fortelle om verdens søteste togtur. 

I dag ble jeg godt kjent med denne lille karen som aldri har hatt bånd på seg! Jeg la merke til denne yndlingen på plattformen der han gikk løs omkring, togene kom og gikk og jeg sto der med hjerte i halsen… Selvfølgelig var matmor med, jeg skjønte raskt heldigvis hvem som var sjefen. En trygg hundeeier og en like trygg og lydig hund. Det ble en skikkelig skravle- og kosetur fra Lysaker til Sandvika. Synd det går så innmari raskt. Heia blide mennesker og skjønne hunder.

Dag 27: Utseende skjemmer ikke smaken!

Ståle Versland, Modum kommune

I grønnsaksdisken er det mulig å finne “uperfekte” varer, som gulrøttene på bildet. På pakken står det:

Disse gulrøttene kan du vanskelig stille på geledd – de er som en gjeng uregjerlige ungdommer som ikke vil strømlinjeformes. De er lange, korte, tykke, tynne, krokete eller bøyde. Det gjør ikke noe, for inni er de gode! Også gjør det godt å vite at de ikke ble liggende igjen på jordet, bare fordi de ikke var helt perfekte!